Old Spice er en utforskning av formatet Artist Book (forstått i strengeste forstand, tross formatets løse definisjon) – et arbeid som skrives og tar form i Jacobs egne regi. Louise Jacbobs er opptatt av hvordan det performative, det poetiske og det sanselige språket snakker sammen mellom forskjellige formater; som pocketbok og utstillingsobjekt, forankret i det performative. Pocketboken er produsert i et begrenset opplag og aktualisert i forskjellige former: som utstillings- og salgsobjekt, men først og fremst som en manual.

 

Det eneste jeg trenger er en støvsuger og skyte deg samtidig. Jeg leser Suzannne Brøgger for første gang og angrer på at vi møttes under et teppe når det regnet så heftig. Jeg vasker en skjorte med prislappen på jeg har funnet på gaten. Den halvtomme shiracha-sausen brygges sakte i kjøleskapet. Det lukter død av den uten at jeg helt vet hvordan død lukter. Om litt kommer jeg til å fortelle deg en stor hemmelighet under det røde lyset. Du kommer til å huske den som forbipasserende informasjon. Du forteller meg en anekdote jeg har fortalt deg for lenge siden. Vi drikker Sjokomelk i nattetimene fordi det er tomt for øl. Vi kysser antennen som utstråler et Bluetooth signal. Du har spinat mellom tennene. Det vokser en avgrenset avmakt inne på soverommet fordi vi har kledd på oss. Jeg elsker de slitte boxershortsene dine mer enn du noen gang kommer til å gjøre. Det er noe med stretchlaken jeg aldri kommer til å bli venn med. Noe med nye senger i gamle leiligheter. Den generiske kommoden klør like mye som forsøket på å være original i øyeblikket. Av en eller annen grunn tror jeg det viktigste med dagen er å se seg selv i speilet i et sekund, men ikke noe mer. Håret er lengre fordi saksen er borte. Jeg har lyst til å gå med snekkerbukse uten T-skjorte. Brystene mine er like ensomme som føtter uten sko. Men det gjør ingenting. De skal ingen steder. Jeg lukter på wood wood trøyen du la igjen og faller bedøvet over en lenestol. Jeg våkner av at du legger en sjokoladebit i munnen min. Vi svømmer i svette. Jeg tar deodoranten din og stryker den over lårene. Det suges fra et vindu, men ikke den du åpnet rett før du dro. En tjeneste, sier du, er noe du aldri kan skape. Jeg vurderer Lana del Rey sin greie for siste gang. Jeg stirrer på naboen med rottehale og gir han et angrende blikk mens jeg suger på tommelen. Klokken er 18.00 på en torsdag, og det er det ingen som vet.

 

 

Louise Jacobs (f. 1987 Oslo) er utdannet med MA fra Kunstakademiet i Oslo 2019, og har Bachelor fra Rietveld akademiet i Amsterdam og Staedelschule i Frankfurt. I årene etter endt utdannelse har hun hovedsakelig jobbet med performance og tekst. Som hovedrolleinnehaver i sine egne arbeider og liv, blir små øyeblikk og minner, spesielt de som oppstår ubevisst, dramatisert og de-kontekualisert i performancebaserte prosjekter. Med hennes bakgrunn som danser, er bevisstheten rundt scenekunst både en byrde og en utfordring til å tenke på performance som noe som kommer bakfra, og puster deg i nakken.