
Van Etten har gleden av å presentere utstillingen Hans Jernmann av Jens Hamran. Utstillingen er laget av en maler som er født i 63 og er 63.
Etter kunstutdannelse og en rekke utstillinger i løpet av de siste 40 år, se bio, er fornyelse og nyskaping av det kunstneriske prosjektet viktig, og Hans Jernmann, hvordan kommer han inn i bildet?
- En som liker å bytte om på ord, (Thomas Sæverud, så er det sagt,) kalte meg Hans Jernmann.
Det navnet har blitt et alter ego.
Jeg spør meg selv om det kan ha noe å gjøre med et ønske om besluttsomhet og styrke i en periode hvor jeg følte meg hengende etter. Svaret er ja, men, jeg lærte å ikke bry meg.
Jeg sier det igjen: Jeg har et brennende ønske om ikke å gjøre meg forstått. Jeg vil ikke være sosialt dominerende. Aldri ønsket. Men jeg vil ha en del av moroa og innsikten.
Hvor skal Hans Jernmanns jernvilje rettes? Hva skal den brukes til? Til kunst, poesi, absurditeter, i en sånn fri form trenger du jernvilje, for å kunne si: Det blir som det blir.
Jeg er en ikke-autoritær. Vil ikke kommandere noen i det hele tatt. Mine barn gjør som de vil. Det er nok av sterke viljer og krefter på kollisjonskurs. Vil du bestemme, bestem over maleriet.
Ta jernviljen inn i maleriet. Det er et mentalt spill som ikke skader noen. Verden er mental. Jeg mener ikke som i (eng.) gone mental, men at den skapes av vilje. Om Hans Jernmann har god eller ond vilje er ikke et spørsmål eller problem så lenge han holder seg innenfor maleriet.
Som maler gjør en ikke mye gærnt om en bruker alle ressurser på maleri. På en skala mellom den største maktutøvelsen og den største fromheten, ligger maleri midt i eller over mot sistnevnte.
Jens Hamran (1963) er utdannet ved Statens Kunstakademi i Oslo og Kuvataideakatemia i Helsinki. Tidligere soloutstillinger inkluderer Kunstnerforbundet, Galleri BOA og Trafo Kunsthall. Hamran er medlem av malergruppen - & Co. sammen med Patrik Entian og Aleksi Wildhagen. Arbeidene hans er innkjøpt av Kunstsilo, Norsk Kulturråd og flere offentlige samlinger.
-ENG
Van Etten Gallery is pleased to present Hans Jernmann by Jens Hamran. This exhibition is made by a painter who is born in ´63 and is 63. After having completed art education and shown a number of exhibitions over the years (see bio), renewal and innovation of the artistic project is continuing to be important.-How did the name Hans Jernmann occur?-
A friend (Thomas Sæverud, to mention his name,) who likes to shuffle words once called me Hans Jernmann. That name has become an alter ego for me.-I ask myself, could it have something to do with a desire for determination and strength during a period when I felt left behind? - Yes, but I learned not to care. As I have said before: I have a burning desire not to make myself understood. I do not want to be socially dominant. Never wanted. But I do want to have a part of the fun and the insight. Where should Hans Jernmann´s iron will be directed? What should it be used for? For art, poetry and absurdities, for that you need iron will. For saying: it will be as it will be. I am a non-authoritarian. I do not command anyone at all. My children do as they like. As it is there are too many strong wills on a collision course. If you want to command and be decisive, decide over the painting. Bring iron will into painting. It is a mental game that does not harm anyone. The world is mental. Not as in gone mental, but it is created by will. Whether Hans Jernmann has good or evil will is not a question or problem as long as he stays within the painting. As a painter you don’t do much wrong if you use all your resources on painting. On a scale between the greatest exercise of power and the greatest piety, painting lies in the middle or towards the latter.
Jens Hamran (1963) is a graduate of the art Norwegian Academy of Fine Arts in Oslo and the Kuvataideakatemia in Helsinki. Previous solo exhibitions include Kunstnerforbundet, Galleri BOA and Trafo Kunsthall. Hamran is a member of the painting group - & Co. together with Patrik Entian and Aleksi Wildhagen. His works have been purchased by Kunstsilo, the Norwegian Arts Council and several public collections.